Betraktninger

Det er å være sammen med andre, at vi har mulighet til å finne oss selv, for så å utvikle oss videre.

Er det derfor vi samles i Losjene rundt om i landet annenhver uke, for å berike tilværelsen vår? Denne måten å møtes på er helt sikkert sosialt betinget. Her kan vi finne frem til oss selv, finne den tryggheten og sikkerheten vi søker.

På møtene våre har vi lov til å være på leit. Kanskje er det vi leter etter noe mer og større enn vi kan oppdage alene. Kanskje søker vi ord og tanker som andre Brødre kan dele med oss.

I Losjene skal vi gi av oss selv, for så å skape muligheter sammen. Øyeblikket er noe vi har sammen og vi skal ikke være redde for å være ærlige og åpne ovenfor en Losjebroder. Her er vi alle like.

Det er i alle fall det som ligger bak ”losjetanken”, slik jeg ser det.

Vi lever alle med en travel hverdag. Tiden er jo noe alle er opptatt av. Har vi egentlig tid til å leve? Eller: vi som har det travelt, er vi redde for å leve? Hva har vi egentlig tid til?

Vi må stoppe opp litt og gi oss tid til å puste. Tiden er her hele tiden. Vi har tid-mye tid. Den stikker ikke av fra oss. Tiden er felles eie. Og så har vi en ting felles, Losjemøtene.  Her har vi tid til å ”legge hverdagen til side” og nyte roen og fellesskapet. Her skal vi sammen se fremover og skape fremtiden.

Vi skal se mulighetene i begrensningene istedenfor begrensninger i mulighetene. Vi skal gi oss tid til å realisere tankene og drømmene våre. Den største drømmen er å skape fred. Da må vi begynne med oss selv. Med meg selv.

Jeg vil gjerne avslutte disse betraktninger rundt Losjelivet med et aktuelt ordtak: